| |||||||||||||||||||||||
|
AkvarellAkvarell er en vannløselig og gjennomskinnelig malerteknikk. Bunnmaterialet er som regel spesiallaget papir med grovkornet overflate. Andre bunnmaterialer kan være pergamenter, silke eller tre. Akvarellfarger selges som faste stykker som er lagt ned i skåler, eller som bløt pasta i tuber. Fargeutvalget er omtrent det samme som for oljefarger. Akvarellfargene påføres bunnmaterialet med forskjellige pensler. Pensler brukes også til å vaske ut farger og til å tegne ut detaljer. Busten er gjerne laget av hår fra mår eller ekorn. Andre hjelpemidler er rederkniv, trekkpapir, kluter og svamper. Fargene løses opp med vann. En akvarell er kjennetegnet av frie, løse penselstrøk og partier med utvaskede eller oppsugde fargesjikt. Det er vanligst med små formater innen akvareller. Før en kunstner utfører en akvarell fuktes som regel akvarellpapiret med en svamp eller en pensel. Når papiret er noenlunde tørt tegner man motivets hovedlinjer med en blyant. Deretter vætes papiret med vann før kunstneren legger på fargelagene på det halvfuktige underlaget. Det er vanlig å legge opp bakgrunnen først. Akvarellen blir således gjerne strøket på ovenfra og nedover. Å male ovenfra og nedover betyr at man maler bakfra og fremover i billedrommet. De partiene som skal ha høylys som for eksempel skyer sparer man ut. Hvis fargene i et område skal dempes kan man tørke med en klut eller bruke trekkpapir. Det er også mulig å skrape området med en kniv. Akvarellmaling – to retningerInnen akvarellmaling skjelner man mellom to muligheter. Enkelte kunstnere tegner opp motivets hovedlinjer med blyant eller tegnepenn før vannfargen blir lagt på. Kunstneren legger flere lag ublandede fargeoppløsninger over hverandre. Hver lag tørker før det neste blir lagt over. Hvis det siste laget har en annen farge enn det foregående laget resulterer det i en subtraktiv fargeblanding. Denne metoden kalles vått-på-tørt. Fargelagene blander seg ikke med hverandre, men man ser det underliggende laget som gjennom et filter.Andre kunstnere legger mer vekt på fri penselføring. Disse kunstnerene arbeider uten støtte i en blyanttegning. Denne metoden kalles vått-i-vått. Når fargelagene legges over hverandre flyter disse lett sammen. Uttrykket blir avhengig av kunstnerens spontane innfall. |
|
|
||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||