Forsiden   Kunstbutikken   Utstillinger    Palettklubben    Redaksjonelt    Kurs    Om oss    Diskusjon    Linker    Sitemap   Kunstleksikon  Hurtigmeny
Kunstleksikon
Abduksjon
Akvarell
Akt
Akrylmaling
Airbrush
Ad vivum
Action painter
Abstrakt kunst
Abstrakt ekspresjonisme
Akvareller
Art brut
Al fresco
Allegori
Allusjon
Altertavle
Ambiente
Anatomi
Chiaroscuro
Collage
Eget trykk
Farger
Galleri
Grafikk
Kreativitet
Kunst
Litografi
Maleri
Moderne kunst
Oljemaling
Papir
Pastell
Perspektiv
Silketrykk
Stilarter
Stilarter tidsepoker
Tegning


Kunstnyheter fra media


Stilarter


Stil og stilarter er en omfattende betegnelse for den formgivning som har vært rådende ved utførelsen av et kunstverk. Stil og stilarter er de gjentatte likheter i forskjellige kunstverk og i en kunstneres produksjon.

Stilarter er avhengig av hvordan formelementene kombineres. Teknikk, materiale og motiv er elementer som bestemmer og definerer bestemte stilarter. En bestemt stilart kan være kjennetegnede for en enkeltkunstner som en personlig stil. En stilart er som regel felles for en gruppe kunstnere i et bestemt miljø, et land eller en tidsperiode.

Art Brut

Begrepet Art Brut beskriver kunst som produseres av mennesker utenfor den tradisjonelle kunstverdenen. Som for eksempel psykiatriske pasienter og fanger.  
Begrepet ble lansert av den franske kunstneren Jean Dubuffet (1901–94), som i 1945 begynte å samle på slik kunst. I 1972 skjenket han sin samling på ca 5000 bilder til Lausanne, som siden 1976 finnes i Château de Beaulieu. I overført betydning er betegnelsen brukt om Dubuffets egen kunst, som har vært inspirert av art brut.

Art Deco

Begrepet Art Deco viser til den kunsthistoriske perioden rundt 1920-30-årene. Art deco karakteriseres av luksuriøs design og overdådighet som var en reaksjon på krigens trange tider. Art deco er fremtredende både innen arkitektur, design og kunst. Det internasjonalt mest kjente eksemplet på art deco-arkitektur er Chrysler-bygningen i New York.   

Art Nouveau

Stilepoken Art Nouvau, som også har fått den tyske benevnelsen ”jugendstil”, karakteriseres av organiske og flytende linjer både innen kunst, design og arkitektur. Epoken startet på slutten av 1800-tallet og varte til ca 1914. Navnet betyr ”den nye kunsten”. I Norge finner vi gode eksempler på art nouveau-arkitektur i Ålesund, som for eksempel Svaneapoteket fra ca 1908. 

Arte Povera

Benevnelsen Arte Povera ble introdusert av den italienske kunstkritikeren Germano Celant i 1967 i forbindelse med en utstilling med kunstnere som var del av protestbevegelsen. Kunstnerne brukte materialer som metall, glass, tre, stein og stoff. Kunsten skulle være ”ren” og revolusjonær, og hverken forholde seg til konvensjoner, maktforhold eller marked.

Avant Garde

Betegnelsen Avant Garde betyr ”fortropp” på fransk og viser til radikale og nyskapende pionerer innenfor kunst og kultur. Beskrivelsen ”avantgardistisk kunst” brukes om modernistiske retninger som representerte noe helt nytt, men betegnelsen ble først brukt i forbindelse med utstillingen ”De refusertes salong” i Paris i 1863. Her viste blant annet Cézanne, Manet og Courbet arbeider som ble refusert av Salongjuryen. Senere har kunstretninger som futurisme, dadaisme, abstrakt ekspresjonisme og popart fått karakteristikken av å være Avant Garde

Barokk

Barokkens stilart var fremtredende i Europa på 16-1700-tallet. Stilen karakteriseres av mange detaljer, dramatikk, store følelser og ornamentering. Barokken beskrives ofte som en reaksjon på renessansens idealer. Av kjente kunstnere fra barokken kan for eksempel Caravaggio, Velazquez og Vermeer nevnes. Stilen gjennomsyret ikke bare kunsten, men også musikk, arkitektur og litteratur.  

Blaue Reiter

Navnet Blaue Reiter betyr ”Den blå rytter” og viser til en tysk ekspresjonistisk gruppe som ble etablert i 1911 av blant andre Wassily Kandinsky.  

Dadaisme

Dadaismen ble etablert i Sveits i 1916 som en samfunnskritisk reaksjon mot det som skjedde under første verdenskrig. Dadaistene var motstandere av det borgerlige, og hyllet det irrasjonelle, drømmer og anarki. Det kanskje mest kjente symbolet på stilretningen er Marcel Duchamps` pissoir, eller ”Fontene”, fra 1917. Andre kjente dadaister er André Breton, Man Ray, Max Ernst, Guillaume Apollinaire og Kurt Schwitters

Ekspresjonisme

Stilepoken ekspresjonisme dateres vanligvis til ca 1900 – 1940. De ekspresjonistiske kunstnerne dannet en motsetning til den tidligere stilepoken ”impresjonismen” som vektla å fremstille kunstneren inntrykk av en situasjon eller et landskap. Ekspresjonistene ønsket heller å uttrykke følelser i arbeidene sine, og kan sees i sammenheng med samtidens fokus på psykoanalyse. Edvard Munch blir betraktet som en forløper for ekspresjonismen.   

Entartete kunst

Entartete kunst er tyskernes benevnelse på modernistisk kunst under andre verdenskrig. Ordet betyr ”degenerert kunst”. Hitler ødela en mengde modernistisk kunst kun fordi han ikke likte stilen. Selv betraktet han naturalistiske arbeider som det ypperste av kunstverk. Stilretninger som dadaisme, kubisme, ekspresjonisme, fauvisme, impresjonisme og surrealisme ble fordømt som entartete.

Fauvisme

Fauvismen var en avantgardistisk kunstretning ledet av Matisse på begynnelsen av 1900-tallet. Stilretningen var en inspirasjonskilde for den tyske ekspresjonismen. Navnet stammer fra det franske ”les fauves” som betyr ”villdyr”. Fauvistene fungerte under parolen ”fargens frigjørelse” og mente at fargen var det viktigste elementet ved et kunstverk.   

Futurisme

Italiensk kunstretning tidlig på 1900-tallet. Den italienske forfatteren Filippo Tommaso Marinetti skrev i 1909 ”Det futuristiske manifest”. Futurismen la, som ordet tilsier, vekt på fremtidsrettet kunst med temaer som fart, teknologi og vold, bil, fly og industribyer. Futuristenes manifest omtalte både maleri, teater, litteratur, dans og kokekunst. Den mest kjente futuristiske skulptøren er Umberto Boccioni.

Gotikk

Arkitektur og kunststil i europeisk middelalder fra 1100-tallet frem til 14-1500-tallet. Arkitekturen er intrikat sammensatt av en rekke elementer med store lokale variasjoner. Generelt preges arkitekturen av slanke, tyngdeløse former, pilarer og spissbuer, krysshvelv med ribber og store vinduer med glassmalerier, som var mulig på grunn av et utvendig strebesystem. Ideen var å komme nærmere Gud, derfor jobbet arkitektene i høyden.

Impresjonisme

Impresjonismen var en kunstretning på 1800-tallet som vektla kunstnernes inntrykk. De representerte en helt ny måte å arbeide med kunstneriske medier på ved å bruke veldig tydelige penselstrøk, lyse farger, åpne komposisjoner, hverdagslige motiver – og ved å arbeide ute i friluft. Impresjonistene opponerte mot Salongkunstnernes akademiske stil. Viktige impresjonistiske kunstnere er Manet, Monet, Degas og Renoir.

Konstruktivisme

En russisk retning på begynnelsen av 1900-tallet. Konstruktivistene bygget på ideene til kubismen og futurismen, og kunsten skulle ha samfunnsmessig nytteverdi. Konstruktivismens kunstverk kjennetegnes av abstraksjon og konstruksjon. De geometriske skulpturene er laget av maskinproduserte materialer som plater av metall, glass, plastikk og pleksiglass

Kubisme

Kubismen er den første abstrakte kunstretningen på 1900-tallet, nærmere bestemt fra 1907. Picasso og Braque utarbeidet den kubistiske stilen med utgangspunkt i en minneutstilling over Cézanne i 1907. Cézanne var opptatt av geometriske former i naturen. Picassos ”Pikene fra Avignon” fra samme år betegnes som det første kubistiske maleriet.

Manierisme

Manierisme er iItaliensk kunstretning på 1500-tallet. Manierismen er overgangsperioden mellom høyrenessanse og barokk. Stilen karakteriseres av forlengede former, klare farger, dramatiske bevegelser og eleganse. På den måten representerer manierismen en kontrast til den symmetriske renessansen. Det mest kjente manieristiske maleriet er Parmigianinos ”Madonna med den lange halsen” fra 1532. 

Naivisme

Kunstretningen Naivisme kan dateres helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Kunstnerne opponerte mot den etablerte måten å male på, og fremmet en primitiv, enkel og barnslig stil. Flere naivister begynte å male da de var godt opp i årene, og visste ofte ingenting om den kunstneriske prosessen, materialer og lignende. Stilretningen er fortsatt gjeldende blant noen av våre samtidskunstnere.

Naturalisme

Begrepet ”naturalisme” brukes både om en stilepoke på slutten av 1800-tallet, i tillegg til å beskrive all type kunst som gjengir et motiv på en naturtro måte. Naturalismen på slutten av 1800-tallet skulle gjengi motiver, som ofte var hentet fra hverdagen, på en nærmest fotografisk måte. Stemningen var ofte dyster og tematikken omhandler sosiale og psykologiske fenomen. Eksempler på norske naturalistiske forfattere er Amalie Skram, Hans Jæger og Christian Krohg.

Pop art

Kunstretningen Pop art oppstod i London på midten av 1950-tallet med ”The Independent Group”. Betegnelsen kommer fra ”populærkunst” som viser til kapitalismens forbrukerkultur og underholdningskulturen som kunstnerne tok utgangspunkt i. Den mest kjente figuren innenfor popkunsten er amerikaneren Andy Warhol. Han benyttet seg av silketrykkteknikker i portretter av kjente personer som Marilyn Monroe og vår egen Dronning Sonja. På den måten kommenterte han måten populærkulturen gjør kjente mennesker til varer eller produkter. 

Postmodernisme

Postmodernismen karakteriseres om et sammensatt fenomen fra 1970-tallet og fremover. Postmodernismen er en reaksjon på ulike moderne retninger innen kunst og kultur, mot modernismens strenghet og purisme. Kunsten skal ikke være universal og tidløs, men ufullkommen, folkelig, tilgjengelig, kortlivet, lokal og midlertidig. Et vesentlig kjennetegn er at forskjellene mellom kunst og populærkultur forsvinner. Eksempel på postmoderne kunstnere er Richard Prince, Jeff Koons, Roy Lichtenstein, Robert Rauschenberg og Andy Warhol. (NB! Kilde: Wikipedia)

Realisme

Kunstretning fra 1850-70 hvor kunstnerne skulle gjengi motivet korrekt og ”realistisk”. Motivene var ofte politiske og sosiale kritikker, som en reaksjon mot visse sider av romantikkens urealistiske fremstillinger. Gustave Courbet, Jean-Francois Millet og Christian Krohg er eksempler på fremtredende realister.

Renessanse

Stilarten Renessanse har sin opprinnelse i Italia på 1300-tallet. ”Renessanse” betyr ”gjenfødelse”. Kunstnerne tok derfor utgangspunkt i klassisk kunst og arkitektur fra antikken. Leonardo da Vinci blir ofte betegnet som ”en renessansemann” da han både fungerte som vitenskapsmann, oppfinner og kunstner. Den mest kjente kunstneren under renessansen, i tillegg til Leonardo, var Michelangelo hvis ”Sixtinske kapell” i Vatikanet fortsatt står som hovedeksempelet på renessansen.   

Rokokko

Stilarten rokokko etterfulgte barokken i Europa på 1700-tallet. Perioden kjennetegnes av asymmetriske former, lyse farger og naturalistiske motiver. I tillegg til billedkunst var rokokko fremtredende i interiører, møbelkunst og kunsthåndverk. Stilen forbindes vanligvis med Ludvig XVs hoff. Den norske versjonen av rokokko er rosemaling fra midten av 1700-tallet.

Romantikk

Romantikkens stilepoke dateres til første halvdel av 1800-tallet. Bakgrunnen for romantikken identifiseres både som opprør mot opplysningstiden, og den franske revolusjon i 1789. Romantikkens nye kunstneriske ideal var å være enestående, kreativ og nytenkende – og kunstneren ble genierklært. Typiske romantiske billedkunstnere er John Constable, Eugène Delacroix og Caspar David Friedrich. I Norge utartet romantikken seg som nasjonalromantikk med kunstnere som I.C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude.

Surrealisme

Kunstretningen Surrealisme oppstod i 1924 da ”dadaismen” gikk i oppløsning. Surrealistene ble inspirert av drømmer, det underbevisste og Freuds psykoanalyse. Ordet ”surrealisme” betyr ”over realitet”. Den franske forfatteren André Breton skrev det surrealistiske manifestet. Andre kjente surrealistiske kunstnere er Salvador Dalí, Max Ernst og Alberto Giacometti. 

Symbolisme

Kunstretning Symbolisme oppstod mellom 1880-1910. Symbolismen var en reaksjon mot realisme og naturalisme, og bygget videre på det mystiske i romantikken. Kunsten skulle ikke lenger representere en realistisk fremstilling, men heller bygges opp av private symboler. Kjente symbolister er Gustave Moreau, Odilon Redon, Pierre Puvis de Chavannes, Edvard Munch og Félicien Rops

Besøk Nr:3104175



 

kojan
TORIL KOJAN
Kommende utstillinger

Gallery Gora
Montreal Canada, April 2009



Forlaget Kunst for Alle AS
Frysjaveien 33 c, 0884 Oslo |Tlf. redaksjon: 97 43 48 09 | Telefaks: 22 23 90 28 | E-post: info@kunstforalle.no
Copyright © Forlaget Kunst for Alle AS. Ingen deler av kunstforalle.no kan benyttes uten tillatelse